Hvordan gaming endret livet .
Hei kjære lesere, første podcast og tekst hadde vi en liten intro om hvordan jeg vokste opp og hva jeg ble kjent med, så idag tenkte jeg vi skulle snakke om, er gaming sunt?
Du kan høre på podcasten her: https://www.youtube.com/watch?v=-HU4HzjG7UI&t=61s
Så… med den reisen der i bakhodet, så har jeg lyst til å starte denne podcasten med et ganske viktig spørsmål:
Er gaming egentlig sunt?
Dette er kanskje interessant for deg som er forelder og for hvis du spør mange foreldre… så er svaret ofte nei, gaming er ikke sunt.
Det handler om skjermtid.
Lite fysisk aktivitet.
Kanskje en frykt for at barna blir avhengige… eller trekker seg unna det “virkelige livet”.
Og vet du hva?
Det er faktisk helt forståelig.
For hvis du ikke har vokst opp med gaming selv… så er det lett å se det utenfra og tenke at dette bare er passiv underholdning.
Faktisk talt, nyere forskning viser faktisk noe mer nyansert.
La oss starte med hjernen.
Ifølge American Psychological Association kan gaming bidra til å utvikle kognitive ferdigheter som oppmerksomhet, romforståelse og problemløsning.
Studier fra University of Rochester har også vist at personer som spiller actionspill ofte tar raskere og mer presise beslutninger.
Så når et barn sitter og spiller…
er det nødvendigvis passivt?
Eller trener de faktisk hjernen sin i å håndtere informasjon raskt, ta valg under press og holde fokus over tid?
La oss stille et nytt spørsmål:
Når barnet ditt sitter med headset og snakker med andre…
er det isolasjon?
Eller er det sosial trening – bare i en digital form?
Forskning fra Oxford Internet Institute peker på at moderat gaming kan bidra til økt trivsel og sosial tilknytning. Mange unge bruker spill som en sosial arena, på samme måte som tidligere generasjoner brukte fotballbanen eller nærmiljøet.
Og så har vi noe som kanskje er enda viktigere: mestring.
Innen psykologi finnes det en teori som heter “self-determination theory”, utviklet av blant andre Edward Deci og Richard Ryan. Den handler om at mennesker har tre grunnleggende behov:
- Kompetanse (å føle at man mestrer noe)
- Autonomi (å ha kontroll og ta egne valg)
- Tilhørighet (å føle seg som en del av noe)
Og hvis du ser på gaming gjennom det perspektivet…
så treffer det faktisk alle tre.
Du blir bedre i spillet – kompetanse.
Du tar egne valg – autonomi.
Du spiller med andre – tilhørighet.
Så kanskje det ikke er så rart at gaming kan føles viktig for mange?
Men… og dette er viktig…
det finnes også utfordringer.
World Health Organization har anerkjent det som kalles “gaming disorder”.
Det handler om når gaming tar overhånd – når det går utover søvn, skole, jobb eller relasjoner.
Men forskning viser også at dette gjelder et mindretall.
Så kanskje det riktige spørsmålet ikke er:
“Er gaming bra eller dårlig?”
Men heller:
Når er det bra?
Når blir det for mye?
Og hvordan kan vi som foreldre forstå hva barnet faktisk opplever?
For hva om gaming ikke bare er en flukt…
men også en måte å håndtere stress på?
Studier fra National Institutes of Health viser at gaming – i riktige mengder – kan bidra til stressreduksjon og økt velvære.
Så la meg spørre deg som forelder:
Har du noen gang satt deg ned og sett hva barnet ditt faktisk spiller?
Har du spurt hva de liker med det?
Hvem de spiller med?
Hva de føler når de får det til?
For noen ganger handler det ikke om å være enig…
men om å forstå.
For gaming er ikke bare en skjerm.
Det er reaksjon.
Det er læring.
Det er strategi.
Det er fellesskap.
Og for mange… inkludert meg selv…
så har det vært et sted hvor man finner noe man kanskje ikke finner andre steder:
Tilhørighet.
Så kanskje spørsmålet ikke bare er:
“Er gaming sunt eller usunt?”
Men heller:
Hvordan brukes gaming?
Hva gir det den som spiller?
Og hvordan kan vi bruke det på en måte som faktisk er positiv?
For sannheten er ikke svart-hvitt.
Kanskje i denne runden av podcasten så har man noen erfaring rikere?
I neste episode, tenkte jeg vi skal gå igjenom hva som rører seg i markedet når det kommer til gaming,streaming, direktesendingsplattformer, kommunikasjonsverktøy.
Legg igjen en kommentar